Kjørte bil dagen derpå – det kostet ham 30.000

23-åringen hadde vært på byen dagen før og skulle bare svippe hjem en kompis i Larvik ut på søndagen. Men det viste seg at han fortsatt hadde promille.

Den unge Larvik-mannen ble stanset av politiet i en promillekontroll på fylkesvei 303 litt før klokken 14.30 ut på søndagen den 8. oktober i år.

Dagen i forveien hadde mannen vært på byen og drukket en del øl før han og en kompis dro hjem to- halv tre om natta.

Kostet ham 30.000 kroner

Kjøreturen ble en dyr affære for 23-åringen, som hadde 0,6 i promille da han ble stanset i rutinekontrollen. Lovlig grense for å kjøre bil i Norge er 0,2 i promille.

Boten lød på 30.000 kroner.

Promillen var i nedre sjikt og mannen slapp unna med en betinget dom på 16 dager.

5 spørsmål hos Andebu og Kodal Taxi:

5 spørsmål hos Andebu og Kodal Taxi:

                                                                         1)Hvem er du / dere?

Jeg heter John Petter og driver Andebu og Kodal Taxi.

Vi har drevet Kodal Taxi siden 1990. Vi er et gammelt godt selskap. Vi er 8 ansatte og kjører for det meste skoleelever, som vi har levd av i alle år. Men nedslagsfeltet vårt er hele Vestfold.

2)Har dere utfordringer med alkohol i deres bedrift?

Det er ikke fordi vi har problemer med våre sjåfører at vi innfører Alås, men vi ønsker og kvalitetssikre våre ansatte og ta vare på våre kunder. Vi bruker nå den trådløse Alåsen, slik at faktisk ingen kan stjele våre biler.
Fordi vi har fingeravtrykk og egen pinkoden for å sette i gang bilen.

3)Hvorfor valgte du Alås som leverandør og er du fornøyd så langt?

Alås er vår leverandør de kom på et kundebesøk hit i år. Jeg har jo tenkt på dette i mange år, men de kom med en pakkeløsning og en pris som jeg faktisk falt for. De hadde jo også et system som fulgte opp mine sjåførene videre, hvis vi hadde behov for det.Det var vi veldig fornøyd med Vi har testa dette ut og fått supporthjelp når som helst.

4) Hva syns dine ansatte om å bruke Alås i hverdagen?

  Ansatte ja…..Vi hadde noen problemer når vi installerte Alås , de trodde vi gjorde dette for kontroller dem, men det er ikke det som er tilfelle.

Det er for at vi skal kvalitetssikre sammen og at vi er enige om at alle skal holde seg edrue. Vi har også en internkontroll som sikrer at ingen kan blåse for en kollega.

                                                                                                                                                                                       Elisabeth Fuglesø:  Taxisjåfør bruker trådløs daglig

5)Vil du anbefale oss til andre taxi selskaper ?

Som jeg har sagt tidligere, jeg kan trygt anbefale andre å ta i bruk Alås.
Vi har testa produktet og det funker veldig bra.
Alås stod jo også for all montering av utsyr i bilene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagligleder og eier: John Petter Kjæraas.

 

Statens veivesen: – Kan halvere antall trafikkdrepte

(VG Nett)
Statens veivesen mener antall drepte og hardt skadde i trafikken kan halveres innen 2020. For å nå målet vil de å innføre flere kontroversielle tiltak.

I en ny mulighetsstudie viser Statens vegvesen hvordan antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken kan halveres innen 2020. Mulighetsstudien er gjennomført som en del av forarbeidet til Nasjonal transportplan 2010-2019.

– Statens vegvesen må doble ressursbruken til trafikksikkerhetstiltak, men også Politiet, Trygg Trafikk og en rekke andre aktører må trappe opp innsatsen, sier seksjonsleder Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen, på veivesenets hjemmesider.

Han innrømmer samtidig at det er et ambisiøst mål.

Fra 1200 til 600

1200 personer har i gjennomsnitt blitt drept eller hardt skadd i trafikken de siste årene. Ifølge nye beregninger vil dette tallet reduseres med nesten 100 innen 2020 på grunn av mer innebygd trafikksikkerhet i nye kjøretøy.

– En forventet trafikkvekst på rundt 18 prosent i tiårsperioden bidrar riktignok til en økning i antall drepte eller hardt skadde, men utskifting av kjøretøyparken vil mer enn oppveie dette, sier Amundsen.

Men, de nye beregningene skal føre antall drepte og hardt skadde ned i 600 personer. For å nå dette må det, ifølge veivesenet, spesielt satses på investeringstiltak som bidrar til å redusere antall møteulykker og utforkjøringsulykker.

Kontroller og påbud

– Statens vegvesen må mer enn fordoble ressursbruken til bilbeltekontroller, og Politiet må doble ressursbruken til fartskontroller. Kampanjearbeidet må også bli mer intensivt og i større grad kombineres med kontroller, sier Amundsen.

Flere av de omtalte tiltakene vil være kontroversielle, som påbud om bruk av sykkelhjelm, påbudt refleks for fotgjengere, samt alkolås som alternativ til inndragning av førerkort for promille dømte.

Av Tina Oppen 

Alås står på Transport & Logistikk messen 23- 24 okt på Clarion Hotel Oslo Airport

Transport & Logistikk 2017 retter seg
mot beslutningstagere, bedriftsledere, logistikk sjefer, systemansvarlige, politikere, forskere og byråkrater som har et engasjement innenfor transport- og logistikknæringen.

 

Konferansen hadde i fjor nærmere 860 deltagere, og bekreftet således sin posisjon som den største og viktigste konferansen for næringen.

På konferansens messedel tre er du i år nesten 90 utstillere og over100 foredragsholdere/ paneldeltagere. Middagen på kvelden 23. oktober er stedet hvor du knytter nye kontakter og tre er gamle venner.

 

 

 

Kom innom vår stand for et godt tilbud og mulighet for å vinne en tur til El Clasico 05.05.18 

Ta kontakt med vår salgssjef Jørn Nicolaisen for mere info:  992 86 624 

Vi sees 🙂

LOKALE: Q 1

Åpning

09:00 – 10:15
Velkommen til årets konferanse

Jo Eirik Frøise, direktør for Transport & Logistikk 2017, Norsk Industri og Are Kjensli, adm. dir. NHO Logistikk og Transport

Jernbanereformen til det bedre?
Gorm Frimannslund, konsernsjef, Bane NOR

Næringslivets transporter sett i lys av ny NTP?
Kristin Skogen Lund,
direktør, Næringslivets Hovedorganisasjon

Ubrukte millioner til transportnæringen
John Vigrestad, avdelingsdirektør, Divisjon for innovasjon Forskningsrådet

Forskningsprisen 2017

Michael Holmstrøm, adm. dir., Schenker AS.

Ordstyrer: Atle Kvamme, næringspolitisk sjef, Bergen Næringsråd

LOKALE: Q 3

Vareeiernes logistikk

10:40 – 11:50

TRANSPORTKJØPERNES TIME

I denne sesjonen vil vi ha fokus på de utfordringer og ønsker som transportbrukere er opptatt av. Dette kan være pris og leveringsbetingelser og hendelser som vedrører en samlet transportnæring.

Snuoperasjon i et av Norges
største logistikkselskap
Lorna Stangeland, VP for Supply Chain Management, Atea Group

E ektiv, eksibel og grønn logistikk
– et konkurransefortrinn
Jaan Ivar Semlitsch, CEO, Elkjøp Nordic AS

Strenge krav til en feilfri
transport og logistikk
Stig R. Gustavsen, Supply Chain Manager, Fresenius Kabi Norge AS

Ordstyrer: Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør, Norsk Industri

12:00 – 13:00 Lunsj og messevandring 13:00 – 14:10

VAREEIERS KRAV TIL TRANSPORTØR

Verdensledende på sikkerhet
med global logistikk
Terje Bøe, adm.direktør, Rapp Bomek AS

STRESSLESS Logistikk

Lars Wittemann , Group Sourcing & Supply Chain direktør, Ekornes ASA

Ordstyrer: Sindre Finnes, fagsjef, Norsk Industri

14:10 – 14:50 Messevandring

14:50 – 16:00

FOKUS PÅ LØNNSOMHET OG KVALITET I LOGISTIKKEN

Glamox AS – Et internasjonalt konsern med logistikk som konkurransefortrinn.
Steinar Abrahamsen, Corporate Logistics Manager, Glamox AS

Papirprodusent med konstant fokus på kostnader og kvalitet i verdikjeden Runar Thorhus, Logistikksjef, Norske Skog Skogn

Ka eproduksjon med råvarer fra hele verden

Leslie Krivaa, logistikksjef, JDE Norge AS

Krav til transportør. Hvordan holde fokus på lønnsomhet og kvalitet? John Elter, logistikksjef, Spar Kjøp AS

Ordstyrer: Karoline Bjørklund, fagsjef næringspolitikk, NHO Logistikk og Transport

LOKALE: Q 1

Fremtidens transport & logistikknæring

10:40 – 12:00

HVORDAN HAR TRANSPORTØRENE POSISJONERT MED TANKE PÅ FREMTIDENS TRANSPORT- OG LOGISTIKKNÆRING?

Debatt mellom

Michael Holmstrøm, adm. dir., Schenker AS Robin Olsen, adm. dir, PostNord AS
Terje Aarbog, adm. dir, DHL Express Norway AS Tore K. Nilsen, konserndirektør divisjon Logistikk, Posten Norge

Oppsummering og kommentar

Ordstyrer: Atle Kvamme, næringspolitisk sjef, Bergen Næringsråd

12:00 – 13:00 Lunsj og messevandring

13:00 – 14:10

DAGLIGVARERELOGISTIKK – KAN LOGISTIKKEN REDUSERE MATSVINN?

Matsvinn i Norge i et logistikkperspektiv

Ole Jørgen Hanssen, professor/seniorforsker

Hvordan redusere usikkerhet og svinn gjennom bedre logistikkløsninger?
Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI

Ferskvarelogistikk – hvordan reduse svinn?

Arve Aspeli, logistikksjef , BAMA

Hva gjør Norgesgruppen for
å redusere matsvinn?
Bjørn Stangjordet, direktør kategori/innkjøp storhusholdning, Norgesgruppen

Ordstyrer: Eirill Bø, førstelektor Handelshøyskolen BI

14:10 – 14:50

Messevandring

14:50 – 16:00

VI SATSER PÅ FREMTIDENS TRANSPORT- OG LOGISTIKK LØSNINGER

ASKO – selvforsynt med ren energi og 100 % fornybart drivsto
Torbjørn Johannson, styreleder, ASKO

Slaget om lasten: Fremtidens havner må være endringsvillige og kunne tilby mer Felix H. Tschudi, styreleder, Tschudi Logistics

Enovas satsing på transport

Audhild Kvam,markedsdirektør, Enova

Ordstyrer: Atle Kvamme, næringspolitisk sjef, Bergen Næringsråd

Fyllekjørte med isbil

Fyllekjørte med isbil

Isbilmannen (41) hadde en så urovekkende oppførsel at kundene varslet politiet. Sjåføren blåste rødt på alkoholtesten.

– Vi fikk tips fra noen som hadde observert mannen, og rykket ut. Det ble ganske raskt klart at han blåste rødt, sier operasjonsleder Arne Stokke i Nordmøre og Romsdal politidistrikt til VG Nett.

Den berusede isbilsjåføren ble stanset i et boligområde i Isfjorden i Rauma, ikke langt fra Åndalsnes klokken 13 på lørdag. Sjåføren er bosatt i Romsdalen.

Han ble tatt inn til politistasjonen, hvor han måtte avlegge blodprøve. Han fikk umiddelbart førerkortet beslaglagt. Resultatet av blodprøven er ikke klar ennå.

En VG Nett-leser som kjøpte is av den berusede sjåføren like før han ble stoppet av politiet reagerte på oppførselen hans.

– Han virket forvirret. Han visste blant annet ikke hvor isen var lagret, men klarte å finne den frem til slutt, forteller leseren, som ønsker å være anonym.

Ti minutter senere hørte hun at politiet var på stedet, og stoppet sjåføren for fyllekjøring.

– Jeg mistenkte egentlig ikke at han var full, jeg trodde bare han var veldig rar, sier hun.

Isbilen ble stående på stedet der sjåføren ble stoppet av politiet i helgen.

Slik bør ledere håndtere mistanke om rusproblemer

– Ledere må få trening i hvordan de skal håndtere mistanke om rus og avhengighet. Det sier Akan, som mener det ofte går for lang tid før arbeidsgivere tar tak i problemet.

For mere informasjon gå inn på :

https://www.infotjenester.no/artikler/slik-boer-ledere-haandtere-mistanke-om-rusproblemer

Ressursselskap (HRS) installert alkohollås på ti av sine kjøretøy.

Hver dag er det noen mennesker som setter seg i kjøretøyene sine og kjører i ruspåvirket tilstand. Faktisk viser statistikken at det blir gjennomført 140.000 kjøreturer av personer i ruspåvirket tilstand. Hver dag.  Bare i Norge.

Fra nå må Roger og de andre sjåførene på HRS, blåse grønt før de får start på bilen sin.
Forrige uke fikk Hålogaland Ressursselskap (HRS) installert alkohollås på ti av sine kjøretøy.
– Vi har ikke et problem med at våre ansatte ruser seg før de skal på jobb. Men vi ønsker å være den aktøren som setter trafikksikkerhet i fokus. Når du møter HRS på veien, skal du vite at våre sjåfører er trygge, flinke sjåfører som tar ansvar i trafikken, sier informasjonskonsulent på HRS, Marielle Eriksen.
Onsdag ble alkohollåsen installert i fire renovasjonsbiler i Harstad, mens de ble installert i seks renovasjonsbiler i Narvik dagen etter.
– Vi tilbyr to typer alkohollåser hos oss; en fastmontert og en trådlløs måler. I bilene til HRS har vi fastmonterte låser, forteller Oddbjørn Wølneberg, produktsjef i Alås.
For å kunne starte bilen, må sjåføren blåse i et rør. Blir det ikke oppdaget promille, får sjåføren klarsignal til å starte bilen. Det er ikke mangel på gode myter om hvordan en sjåfør kan lure alkohollåsen.
– Alkohollåsene krever en viss mengde luft og en viss fuktighet i den luften, og da er det bare en måte å få godkjent prøve på. Det er å blåse selv, eller få en voksen kollega til å blåse for deg. Nå vil nok akkurat det siste alternative skape litt oppsikt, og derfor kanskje være et dårlig alternativ, sier Wølneberg.
Ikke et alternativ

Sjåfør Roger Pedersen synes det er et pluss at HRS har installert alkohollås i kjøretøyene.
Roger Pedersen, sjåfør i HRS Miljø, er enig om at alternativet om å få en kollega til å blåse, er et dårlig alternativ.
-Det ville jo vært litt pinlig, sier han og ler.
Etter det Pedersens erfaring er det ikke særlig utbredt blant norske sjåfører å komme i bakrus på jobb.
– Men det kan jo skje at noen strekker stikket for langt kvelden før. Og da er det fint at bedriften har fokus på at alle sjåfører er edru før de begynner på jobb, sier han.
Viser stor interesse
Ikke bare ønsker HRS å gå foran som et godt eksempel på trafikksikkerhet, de ønsker også å ta vare på sine kolleger

.

Oddbjørn Wølneberg og Svein Kristian Olsen foran en av kjøretøyene til HRS som nå har fått alkohollås installert.

– En slik alkohollås kan være til hjelp til å oppdage om det er noen som sliter med noe privat. Dersom vi oppdager et mønster på noen, kan vi få vedkommende inn til en privat samtale og være behjelpelig med å finne en løsning på problemet, sier logistikkleder på HRS, Svein Kristian Olsen og forteller at HRS blir å installere alkohollåser i flere kjøretøy.
Også her er Oddbjørn Wølneberg enig. Det er mange bedrifter som ser fordelen med å installere alkohollås på kjøretøyene sine.
– En alkohollås handler like mye om å ta vare på kolleger, som det å hindre kjøring i påvirket tilstand, sier han.

Alkolås kunne ha spart 19 menneskeliv i 2016

Har gransket ferske ulykkestall fra Statens vegvesen: Alkolås kunne ha spart 19 menneskeliv i 2016

19 mennesker ble i 2016 drept som et resultat av fyllekjøring.

– Alle disse dødsfallene kunne vært unngått dersom vi innførte obligatorisk alkolås på norske biler, sier Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA-rusfri trafikk.

 

Hvert år publiserer Statens vegvesen (SVV) en dybdeanalyse av årsakene til at mennesker dør på norske veier. I den helt ferske rapporten om dødsulykkene i 2016, kommer det fram at ruspåvirkningen har vært en medvirkende faktor i hele 23 prosent av dem.

Høy fart, uoppmerksomhet og manglende førerdyktighet er andre vanlige årsaker.

Anne Beate Budalen, rådgiver for trafikksikkerhet i MA-rusfri trafikk har lang erfaring med denne typen analyser, blant annet fra SSV, og hun er ikke tvil om at alkolås vil kunne være et avgjørende virkemiddel for å få ned døds- og ulykkestallene:

– Det er ofte flere årsaker til en dødsulykke, og i ettertid er det ikke alltid mulig å fastslå om ulykken skyldes for eksempel høy fart, uoppmerksomhet eller manglende førerdyktighet. Mange ganger er det en kombinasjon av flere forhold. Likevel ser vi altså helt tydelig at alkolås på norske biler kunne ha forhindret at 22 mennesker døde eller ble hardt skadd i 2016, sier Budalen

– Et opplagt virkemiddel

Hun forklarer at ruspåvirkning har vært en medvirkende faktor i 21 prosent av dødsulykkene i perioden 2005 til 2016.

Til sammenligning oppgis uoppmerksomhet ved bruk av mobiltelefon å være en medvirkende årsak til mellom to og fire prosent av dødsulykkene.

– Dersom politikerne virkelig mener alvor med Nullvisjonen i trafikken, bør innføring av alkolås være et opplagt virkemiddel. Teknologien er velprøvd og den stanser fyllekjørerne effektivt. Som et første skritt burde man i det minste innføre et alkolåsprogram for promilledømte. Land som USA, Canada, Finland og Sverige har allerede innført slike programmer med stor suksess. Vi vet at folk som kjører i fylla, gjerne gjør det om og om igjen. Vi kan ikke se en eneste relevant innvending mot å innføre et tiltak som så effektivt setter en stopper for potensielle drapsmenn på veiene våre, sier Fjellvang Kristoffersen.

Både alkohol og narkotika

Obduksjoner har avdekket at rus i trafikken i all hovedsak har sammenheng med alkohol, selv om andre stoffer også bidrar til å nedsette førernes vurderingsevne. Av de 26 rusede førerne som i 2016 var involvert i dødsulykker, vet man sikkerhet at 18 hadde drukket alkohol.

Det er imidlertid grunn til å tro at flere er alkohol- eller ruspåvirket siden det ikke gjennomføres obduksjon eller tas blodprøve av alle involverte i en trafikkulykke.

– Det er selvsagt positivt at myndighetene bruker ressurser på å stanse all typer ruskjøring, men fordi alkohol ofte er en del av blandingen, vet vi altså at alkolås vil kunne stanse mange av dem. Alkolåser og hyppige promillekontroller er fremdeles den mest effektive metoden for å hindre flere drepte og hardt skadde i trafikken, sier Fjellvang Kristoffersen.

Av Vegard Sandberg

Publisert:13. juni 2017, kl. 05:00

https://www.ostlendingen.no/

 

 

 

Fresk luft frå bygda: – Den er garantert alkoholfri

Fresk luft frå bygda: – Den er garantert alkoholfri

PÅ PLASS: Tekniker Jon Bjune i Alås har installert alkohol lås i bilene til Miljøfrakt AS.

Det er sjåførene Ole Andreas Nerli og Bjørn Grønvold hos Miljøfrakt veldig glad for. Foto: Sverre Viggen

Miljøfrakt AS på Flisa ønsker å ta samfunnsansvar. Det gjør man blant annet ved å installere alkolås i sine to biler som daglig kjører mellom Solør og Oslo med varer.

– Vi har ikke vært i tvil i hele tatt om at dette er noe vi må ha i bilene våre. Det skal ikke være tvil hos noen om at når bilene våre er på vegen, så er det med edru sjåfører bak rattet. Vi er vel ganske tidlig ute med å få dette på plass, og vi kommer til å oppfordre andre og gjøre det vi kan for overbevise bedrifter om at dette er noe de må installere i sine biler, sier Bjørn Grønvold og Ole Andreas Nerli, sjåfører på bilene til Miljøfrakt.

Får mye ros

Regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland, Guttorm Tysnes, roser Flisa-bedriften for å gå foran når det gjelder installering av alkolås i lastebil.

– Miljøfrakt har vært en bedrift som har gått foran på flere områder. De var tidlig ute med miljøfokus og slagordet «Fresk luft fra bigda.» Nå har de installert alkolås fra Alås. Det er ikke så mange lastebilbedrifter som har gjort det ennå. Foreløpig er det mest vanlig i busser, sier Guttorm Tysnes.

Flisa-bedriften er en av de aller første på lastebilsiden som får alkolås på plass i bilene sine.

– Vi tror at vi med dette vil framstå som en seriøs bedrift, og at det ikke skal være tvil om at våre sjåfører er edru bak rattet på vegen. Blir det ikke blåst i måleren før man setter seg bak rattet, med grønt utslag, får vi heller ikke startet bilen. Snart kommer det også som en betingelse i kontrakter og anbudspapirer at utstyret skal ha alkolås. Det vil ikke og bør ikke være noen tvil hos noen om å skaffe seg dette sikkerhetsutstyret, sier Bjørn Grønvold i Miljøfrakt.

Stadig flere

Oddbjørn Wølneberg i Alås forteller at det er stadig flere som nå installerer alkolås. Blant annet skal Larvik-firmaet med kontorer også i Oslo og Sørum, sørge for at Taxi i Elverum får alkolås i sine biler.

– Foreløpig er det mest i busser, men det vil ta seg opp også for andre kjøretøy som frakter mye folk, på lastebilene og privatbiler. Forsikringsselskap signaliserer at de vil redusere forsikringspremiene med rundt 10 prosent for biler med Alås. Det betyr mange penger spart for bedriftene, sier Wølneberg.

For ham er det litt ekstra gjevt å få installere alkolås i bilene til Miljøfrakt AS på Flisa. Det transportselskapet eies av Flisa Trykkeri AS og Klubben AS på Flisa. Wølneberg jobbet for en del år tilbake ved nettopp Flisa Trykkeri.

Alkolåsene han monterer koster rundt 9000 kroner, og med trådløs variant har man da samtidig tyverisikring.

– Vi håper at også kommunene rundt om i landet vil sørge for Alås i sine biler. De har alle store bilparker og vil gå foran som gode eksempler for andre ved å installere, sier Wølneberg.

Ole Peder Berggren i Flisa Trykkeri og Kvisle Næringsutvikling er glad for at Miljøfrakt AS nå har alkolås på plass i sine biler.

 

GRATULERER: Produktsjef i Alås, Oddbjørn Wølneberg, til høyre, gratulerte sjåfør Bjørn Grønvold hos Miljøfrakt til å ta samfunnsansvar.

Foto: Sverre Viggen

Kilde: østlendingen.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Én av fire har møtt opp på jobb i bakrus

Hele 25 prosent svarer at de har vært på jobb i bakrus eller vært ineffektive på grunn av alkoholinntak kvelden før. Fem prosent har hatt sykefravær på grunn av bakrus det siste året. Sjekk hvilke bransjer som skulker mest på grunn av drikking.

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjort en undersøkelse blant ansatte i 22 firmaer fra åtte ulike bransjer. Hensikten var å prøve å finne ut hvor stort problemet er i forhold til kostnader og sikkerhetsrisiko i ulike bransjer.

Nedsatt produktivitet og sykefravær utgjør de største utgiftspostene for arbeidslivet.

Alkoholbruk har gått ut over jobb

– Ineffektivitet på grunn av alkohol er relativt utbredt i norsk arbeidsliv, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved Ous.(Foto: Oslo Universitetssykehus)

Hele én av fire innrømmer å ha møtt på jobb i bakrus eller vært ukonsentrert på grunn av for mye alkoholinntak dagen før, minst én gang i løpet av det siste året.

Fem prosent innrømmer at de har meldt seg syke på grunn av alkoholbruk minst én gang det siste året.

De 2430 deltakerne fylte ut et spørreskjema. Deltagelsen var frivillig og besvarelsene var anonyme, både for enkeltpersoner og bedrifter.

– Studien viser at rusmiddelbruk i arbeidstiden er et sjeldent problem i Norge, men at ineffektivitet på grunn av alkohol er relativt utbredt, sier seniorforsker Hallvard Gjerde, som jobber ved seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus. Han er en av forskerne bak rapporten.

Spørreskjemaet ble supplert med spyttprøver som ble analysert. Her ble det funnet alkoholrester hos bare én ansatt av dem som var med i undersøkelsen.

Mer utbredt blant unge

Dette er høyere enn i en tidligere, norsk undersøkelse hvor bare én til to prosent oppga at de hadde vært borte en hel arbeidsdag grunnet alkoholbruk siste året. To prosent svarte at de hadde vært borte deler av en arbeidsdag.

I den undersøkelsen svarte bare elleve prosent at de hadde vært ukonsentrerte på jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 månedene.

Men i en annen, norsk studie oppga hele åtte prosent blant ansatte under 35 år at de hadde brukt egenmelding ved bakrus, som tyder på at problemet til en viss grad er aldersrelatert.

Studiene viser altså at bakrus-skulk skjer minst én gang i året blant et sted mellom én til åtte prosent av de ansatte.

Store bransjeforskjeller

Selvrapportert fravær på grunn av alkohol siste 12 måneder, varierte veldig mye mellom ulike bransjer, fra én til 20 prosent, hvor restaurantbransjen «ledet».

Bartendere og andre ansatte i restaurantbransjen rapporterte oftest om alkoholrelatert fravær.

Andelen som hadde kreket seg på jobb, men vært mindre effektive enn vanlig på grunn av bakrus, varierte enda mer mellom ulike bransjer. Mellom 12 og 66 prosent i ulike bransjer rapporterte om at de hadde vært lite effektive på grunn av alkohol. Også her var problemet størst i restaurantbransjen.

Her ser du hvilke bransjer alkohol går mest ut over jobben. Grå søyler er andelen som oppgir lavere konsentrasjon på jobben etter alkoholinntak, og gule søyler viser andelen som har hatt fravær på grunn av bakrus siste år. Bransjen “andre” er forskning, mediebransjen og offentlig administrasjon. (Ill.: Folkehelseinstituttet)

 

– Dette er delvis relatert til at en stor andel ansatte her var yngre enn 30 år, sier Gjerde. Forøvrig kan sprikene mellom bransjene tyde på at det er store forskjeller i drikkekultur de ulike sektorene i mellom.

Flere menn

Det var også betydelige forskjeller på tvers av kjønn og alder.

Omtrent dobbelt så stor andel menn som kvinner rapporterte om at de hadde hatt alkoholrelatert fravær.

Dette speiler seg også i internasjonale undersøkelser av dødsårsaker. Globalt regner man med at 3,8 prosent av alle dødsfall er alkoholrelatert. Dette gjelder hele 6,3 prosent av mennene og bare 1,1 prosent av kvinnene.

Lite fravær på grunn av andre stoffer

Betydelig færre ansatte rapporterte om fravær og ineffektivitet på grunn av inntak av andre stoffer. Tilsvarende oppga 1,3 prosent at de hadde vært hjemme fra jobb og 0,8 prosent at de hadde vært ineffektive på grunn av beroligende legemidler.

Langt færre oppga at de hadde hatt fravær eller vært ineffektive på grunn av illegale stoffer (0,2 og 0,4 prosent).

Kilde : http://forskning.no/2017/05/en-av-fire-har-stilt-pa-jobb-i-bakrus